Ny praksis for pendlerfradrag – en samlet oversikt

Skatteetaten har endret sin praksis for retten til pendlerfradrag etter flere prinsipielle avgjørelser fra Skatteklagenemnda. Endringen innebærer en tydelig lemping sammenlignet med tidligere forvaltningspraksis, særlig når det gjelder krav til kostnadsnivå ved bolig på hjemstedet og adgangen til delvis utleie. Praksisendringen får betydning for et stort antall skattepliktige og vil bli fulgt opp av Skatteetaten med tilbakevirkende kraft.

Bakgrunn for praksisendringen

Skatteklagenemnda har i flere vedtak konkludert med at Skatteetatens tidligere praktisering av pendlerregelverket har vært for streng. Sakene hadde sitt utspring i arbeidsgiverkontroller av Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor i 2021, men avgjørelsene har generell betydning for alle pendlere. Staten har ikke reist søksmål mot vedtakene, og de må derfor anses som gjeldende rett.

Merkostnadsvilkåret – lavere terskel enn før

Et sentralt punkt i praksisendringen er forståelsen av merkostnadsvilkåret. Skatteklagenemnda har slått fast at det er tilstrekkelig at den skattepliktige har faktiske utgifter til bolig på hjemstedet. Det kan ikke stilles et generelt krav om at kostnadene må være markedsmessige. Skattedirektoratet legger nå til grunn at så lenge den skattepliktige ikke bor helt kostnadsfritt, er vilkåret om merkostnader oppfylt.

Dette gjelder både for enslige pendlere og familiependlere, og innebærer en klar endring fra tidligere praksis, hvor Skatteetaten i større grad vurderte om kostnadsnivået var markedsmessig forsvarlig.

Bruk av nærståendes bolig

Fri bruk av bolig eid av nærstående har tradisjonelt vært vurdert strengt. Etter den nye praksisen kan merkostnadsvilkåret være oppfylt selv om den skattepliktige ikke dekker alle løpende driftskostnader, så lenge det betales noe for bruken. Nærståenderegelen vil likevel fortsatt ha betydning for spørsmålet om fordelsbeskatning, dersom betalingen er lavere enn de faktiske kostnadene.

Delvis utleie av bolig på hjemstedet

Skatteklagenemnda har presisert at spørsmålet om utleie knytter seg til pendlervilkåret, ikke til merkostnadsvilkåret. Full utleie av boligen på hjemstedet medfører at pendlerstatus faller bort, fordi boligen da ikke lenger står til skattyters disposisjon. Delvis utleie er derimot tillatt, forutsatt at den skattepliktige faktisk disponerer boligen i samsvar med bostedsreglene.

Avgjørende er om boligen fremstår som skattyters reelle hjem, og om den kan brukes alle ukens dager. Det er ikke fastsatt klare grenser for areal, type utleie eller varighet, og vurderingen må derfor gjøres konkret.

Enslig pendler

For enslige pendlere er skillet mellom selvstendig og uselvstendig bolig særlig viktig. Den selvstendige boligen anses som hjem dersom lovens areal- og disposisjonskrav er oppfylt. Ved delvis utleie må det være tilstrekkelig areal igjen til at boligen fortsatt kan anses som selvstendig, og det må være praktisk mulig å bo der sammen med en leietaker. Dersom utleien gjør at arealkravene ikke lenger oppfylles, faller pendlerstatus bort.

Familiependler

Familiependlere anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt. Regelverket stiller ikke tilsvarende arealkrav som for enslige pendlere. Det er nå avklart at det ikke er et krav om markedsmessige kostnader, så lenge familien ikke bor helt kostnadsfritt. Det er heller ikke utelukket å oppnå pendlerstatus selv om boligen deles med foreldre, for eksempel i foreldrenes bolig. Ved delvis utleie gjelder de samme disposisjonskravene som ellers.

Pendling til og fra utlandet

For pendlere som pendler ut av Norge eller har hjem i utlandet, legges de samme grunnleggende disposisjons- og arealkravene til grunn som ved pendling innen Norge. Dersom ektefelle eller barn flytter med, må boligen som disponeres være selvstendig. Dersom familien blir boende igjen, stilles det ikke krav om selvstendig bolig, og det er heller ikke her utelukket å dele bolig med foreldre.

Tilbakevirkende endringer og praktisk oppfølging

Skatteetaten vil på eget initiativ gjennomgå saker tilbake til og med inntektsåret 2020. Skattepliktige som omfattes av praksisendringen vil få sitt skatteoppgjør endret til gunst. For saker som gjelder inntektsåret 2020, vil berørte skattytere bli kontaktet før årsskiftet, mens saker for senere år følges opp i løpet av første halvdel av 2026.

Flere detaljer kan leses her:
https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/uttalelser/merkostnadsvilkaret-og-retten-til-pendlerfradrag/ 

Oppsummering

Den nye praksisen innebærer en betydelig liberalisering av pendlerregelverket, særlig når det gjelder kostnadsvilkåret og adgangen til delvis utleie. Endringen gir større forutsigbarhet for skattytere og bringer regelverket bedre i samsvar med faktiske boforhold. Samtidig innebærer den at tidligere avslag i mange tilfeller nå vil bli rettet opp, med økonomisk betydning for et stort antall pendlere.