Derfor fikk vi høye renter i Norge

I løpet av få år har vi gått fra rekordlave renter på 0 prosent under koronapandemien til et toppnivå på 4,50 prosent i 2025. For mange husholdninger og bedrifter har renteoppgangen vært dramatisk, og spørsmålet melder seg: Hva var egentlig årsaken til at rentene ble så høye?

Tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet inflasjon

Inflasjon kan oppstå av to hovedårsaker:

1. Etterspørselsdrevet inflasjon – når husholdninger og bedrifter bruker mer penger enn økonomien klarer å levere varer og tjenester for. Da presser etterspørselen opp prisene, og høyere renter blir et naturlig virkemiddel. Strammere pengepolitikk demper forbruk og investeringer og kjøler ned økonomien.

2. Tilbudsdrevet inflasjon – når kostnadene ved å produsere varer og tjenester stiger. Typiske årsaker kan være økte råvarepriser, forstyrrelser i forsyningskjeder eller kraftig økning i energikostnader. Da presses prisene opp uten at etterspørselen nødvendigvis har økt.

Inflasjonen i Norge: et tilbudssjokk

Inflasjonen vi har sett de siste årene har i stor grad vært tilbudsdrevet. Energi ble plutselig dyrere – først som følge av uroen i europeisk energiforsyning etter Russlands invasjon av Ukraina, deretter gjennom varige høye priser på gass og elektrisitet.

For norsk økonomi, hvor energi er den viktigste innsatsfaktoren etter arbeidskraft, slo dette direkte inn i prisene. Bedriftene fikk økte innkjøpskostnader, og mye av dette ble veltes over på forbrukerne. Inflasjonen steg, men ikke fordi husholdningene plutselig kjøpte mer, snarere fordi det ble dyrere å produsere de samme varene og tjenestene.

Rentevåpenet – et feilrettet tiltak?

Når prisveksten skyldes høy etterspørsel, kan renteøkninger fungere effektivt. Men når prisene stiger på grunn av dyrere energi og råvarer, er effekten mer begrenset. Rentehevinger bremser ikke gasspriser i Europa eller strømpriser i Norge.

Likevel valgte Norges Bank å sette opp styringsrenten kraftig, fra 0 prosent under pandemien til 4,50 prosent i 2025. Hensikten var å dempe den innenlandske etterspørselen, stabilisere kronen og motvirke en lønns- og prisspiral. Men dette kom til en høy kostnad: økte låneutgifter for husholdninger og næringsliv, uten at selve drivkraften bak inflasjonen ble fjernet.

Konsekvensen: høye renter uten målrettet effekt

Resultatet ble at mange nordmenn fikk svekket kjøpekraft, samtidig som boligmarkedet og investeringene ble presset ned. Inflasjonen har etter hvert avtatt, men hovedsakelig fordi energiprisene har stabilisert seg, ikke fordi rentevåpenet alene løste problemet.

Konklusjon

Renteoppgangen fra 0 til 4,50 prosent var et resultat av en situasjon der Norges Bank måtte handle, men hvor virkemiddelet var svakere enn normalt. Inflasjonen var i stor grad tilbudsdrevet, og dermed ble renteøkningene et tungt og lite treffsikkert verktøy.

Det er et viktig poeng å ta med seg videre: når inflasjonen skyldes høyere kostnader på innsatsfaktorer som energi, kan renteøkninger forverre situasjonen for husholdningene uten å adressere selve årsaken. Dette bør danne grunnlag for en mer nyansert diskusjon om hvordan vi skal håndtere fremtidige tilbudssjokk i norsk økonomi.